Middelaldren

Noen av de store forfatterne på den tiden heter Giovanni Boccaccio (1313-75) og Dante Alighieri(1265-1321). Begge kom fra den italienske byen Firenze. Giovanni sitt største verk heter "Decameronen", som ble skrevet rundt svartedauden (1349-50). Decameronen består av 100 historier, som blir sett på som svært dristige fortellinger. Og derfor ble det ikke så godt mottatt av den katolske kirke. Giovanni ble selv ekstremt kristen etter han skrev bøkene, og tok stor avstand fra det han hadde skrevet.


Dante Sitt største verk heter "Den Guddommelige Komedien", og er en fortelling om hans reise gjennom helvete, skjersheimen og himmelen. Med han på ferden sin har han med seg Beatrice og Vergil. Beatrice er kona til Dante. Fortellignen blir fortalt gjennom 100 dikt som er delt opp i 3 deler. Dante levde et svært syndig liv, og han selv trodde han ville havne i helvete.

«Den Guddommelige Komedien»

-Dante Alighieri sitt mest kjente verk, heter «Den Guddommelige Komedien».
-Repesenterer hele middelaldren sitt tankeunivers.
-Oppfatning av vitenskap, relgion og filosofi.
-Dante levde et liv som var ganske syndig, ikke i kirkens lære. Han mente at han sto i fare til å komme til helvete.
-Historien er en fortelling om hans reise gjennom helvete, skjersheimen og himmelen.
-Historien er et langt dikt som har 100 saongar, delt i 3 deler.
-Gjennom fortellingen har han med seg to veivisere: Beatrice og Vergil.

Folkediktning og folkeviser

Folkediktning og folkeviser er kanskje Norges mest kjente måte å skrive historier og fortellinger på. Et annet navn for folkeviser er ”middelalderballader” I folkediktene og folkevisene bruker vi noe som heter stev/omkved, det vil si at en eller flere verselinjer blir gjentatt ved alle strofene. Selv om folkediktning og folkeviser er veldig Norsk så kan man se mange likhetstrekk mellom andre europeiske land, spesielt Frankrike. det er fordi folkediktene og folkevisene har ”vandret” gjennom Europa og frem til Norge, hvor vi selv har utviklet vår egen versjon av folkediktene og folkevisene.

Vi i Norge har en del ulike folkevisetyper, vi har: naturmytiske viser, Legendevisene, Historiske viser, Riddervisene, Kjempe- og trollvisene og Skjemteviser.
Riddervisene er den største av alle disse typene. Den baserer seg ofte på spenning, kjærlighet og drap. For eksempel "Bendik og Årolilja".

Vi har også sagn og eventyr. Det er mange som tror sagn og eventyr er det samme, men det er to helt forskjellige ting. Et sagn er en kort historie, og har blitt fortalt gjennom generasjoner. Sagn utgir jeg også for å være virkelige, men et eventyr er en lang historie, som ofte baserer seg på folketro.

I 1800 ville den svenskekongen får mest mulig kontroll over Norge. Så han ville samle alle de norske folkevisene for å skape en norsk nasjonalfølelse og motvekt. Det er en av sentral grunnene til at det var en stor innsamling av folkeviser på 1800-tallet.

Blogg

Hei jeg blogger her om bloggen min, blogg med meg så vi kan blogge hele bloggen, etter vi har blogget ferdig kan vi blogge med bloggen min og blogge så mye at bloggen min blir helt bloggete. Neste morgen kan du blogge med bloggene din og blogge om åssen du blogget med meg hele bloggen.

Blogg