Folkediktning og folkeviser

Folkediktning og folkeviser er kanskje Norges mest kjente måte å skrive historier og fortellinger på. Et annet navn for folkeviser er ”middelalderballader” I folkediktene og folkevisene bruker vi noe som heter stev/omkved, det vil si at en eller flere verselinjer blir gjentatt ved alle strofene. Selv om folkediktning og folkeviser er veldig Norsk så kan man se mange likhetstrekk mellom andre europeiske land, spesielt Frankrike. det er fordi folkediktene og folkevisene har ”vandret” gjennom Europa og frem til Norge, hvor vi selv har utviklet vår egen versjon av folkediktene og folkevisene.

Vi i Norge har en del ulike folkevisetyper, vi har: naturmytiske viser, Legendevisene, Historiske viser, Riddervisene, Kjempe- og trollvisene og Skjemteviser.
Riddervisene er den største av alle disse typene. Den baserer seg ofte på spenning, kjærlighet og drap. For eksempel "Bendik og Årolilja".

Vi har også sagn og eventyr. Det er mange som tror sagn og eventyr er det samme, men det er to helt forskjellige ting. Et sagn er en kort historie, og har blitt fortalt gjennom generasjoner. Sagn utgir jeg også for å være virkelige, men et eventyr er en lang historie, som ofte baserer seg på folketro.

I 1800 ville den svenskekongen får mest mulig kontroll over Norge. Så han ville samle alle de norske folkevisene for å skape en norsk nasjonalfølelse og motvekt. Det er en av sentral grunnene til at det var en stor innsamling av folkeviser på 1800-tallet.